Lillomarka Rundt - ultraløpet som får frem det beste i oss
Bli med bak kulissene når frivillige lager Lillomarkas triveligste og hardeste ultraløp – tross altfor mange bananer og kapasitetskrise på do før start.
Fra venstre: Knut (bak stolpen) er klar for å løpe 51 km med lite søvn, løpsleder Bjørnar som var på samme fest som Knut dagen før, men la seg før, er bekymret for dokapasiteten på løpet og har null kontroll på hvordan høyre buksebein fremstår, Jasemin og Patrick som hjelper til som frivillige på starten av løpet, den fine lampa til Olivier, og Olivier som stiller som frivillig for andre år på rad og som også denne gang vil passe på at ingen stikker av med bagasjen til løperne. Foto: Johannes Rummelhoff
-
Kapittel 1: Forberedelser og starten på Frysja
Kapittel 2: Tre innblikk fra skogen
Kapittel 3: Løpets 18 frivillige
Kapittel 4: Vinnerne av Lillomarka Rundt 2025
Kapittel 5: Sitater fra løpere på Strava
Kapittel 6: Kommer du deg helt hit, finner du en bildekavalkade fra Johannes Rummelhoff – Lillomarkas beste løpende fotograf.
Epilog
-
Tid: lørdag 25. oktober 2025
Distanse: 51 km
Høydemeter: 1900
Start og mål på Frysja ved Akerselva i Oslo
Umerket - du følger GPX-fil
Deltakere: Maks 100
Arrangør: Sky Blazers og Sidespor løpeklubb
Løpsledere: Bjørnar Eidsmo og Johannes Rummelhoff
Mer om historien til løpet
Ruta går på blåsti og umerket sti i Lillomarka og er designet av Johannes Rummelhoff
Ruta er innom kollene Kampen, Grytliåsen, Barlindåsen, Brennberget, Røverkollen, Årvollåsen og Grefsenkollen
Arrangert som høsttur med Sky Blazers løpere for første gang i 2017 og deretter i 2018
Første prøveløp i 2019. Deretter arrangert i 2021, 2022 og 2024. Avlyst i 2023.
2020: For å gi stiløpere noe gøy å gjøre ble ruta en del av Lilo Blaze Cup på våren og sommeren under nedstengning grunnet korona. Selve konkurransen på høsten 2020 ble avlyst i siste liten grunnet hensyn til smittevern.
2025: Løpet arrangeres for femte gang (sjette med Blaze Cup). Rutas start og mål flyttes til Frysja og er ellers den samme som i 2024.
Kapittel 1: Forberedelser og starten på Frysja
Lørdag 25. oktober, kl. 06:29 - tid til start: 1,5 time
Etter måneder med planlegging er vi endelig på oppløpssiden til årets Lillomarka Rundt – den femte utgaven som konkurranse. Vi har satt taket til 100 løpere, og det er nådd. Over 40 påmeldte har fått kalde føtter de siste dagene, men plassene har raskt blitt overtatt av folk på venteliste.
Totalt er 18 frivillige klare fordelt på tre stasjoner underveis og ved start/mål. Møtet mellom dem og løperne ute i marka er noe av det som gjør dette løpet ekstra hyggelig.
Regnet har bøttet ned i flere dager, men i dag skal det visstnok være mye oppholdsvær. Da jeg kjører ned til Frysja klokka 06:29, får jeg øye på Johannes Rummelhoff, løpsleder nummer to, som står ved busstoppet i mørket. Han er i rute. Det er betryggende.
Jeg parkerer riggebilen – velvillig utlånt av Paul Ogier – og sammen med Johannes begynner jeg å lempe ut partytelt og campingbord. Olivier kommer trillende på sykkel. Da er vi tre til å ta i et tak. Uten frivillige blir det ikke noe løp. Nå har vi rundt 30–45 minutter til å klargjøre startområdet før løperne kommer.
Men det jeg egentlig tenker på der jeg bærer telt og bord langs Akerselva, er dette: Hvor mange av toalettene lyser grønt i dag?
I år har vi flyttet starten til Frysja utelukkende fordi det finnes nye offentlige toaletter her. Dette joviale løpet har ikke hatt tilgang på doer før.
Jonas Hesthaug minnet meg på hvor viktig dette er da jeg i vinter fikk innspill fra han til Sidespors veileder og sjekkliste for å arrangere terrengløp: «Løp må ha mange toaletter med mye dopapir ved startstreken.»
I år har vi ta dette på alvor. Men har kommunen tatt hastemeldingen fra oss på alvor?
Onsdag, 21. oktober, under tre døgn til start
Askild Vatnbakken og jeg er på løpetur i Lillomarka. Vi tar noen sidespor, heier på deltakere i Lilogrusen og løper ned til Frysja for å sjekke hvordan all nedbøren påvirker startområdet.
Vel fremme ser jeg noe urovekkende. Tre av fire toaletter lyser rødt. Ingen går inn, og ingen går ut av de tre det lyser rødt på. De er tydeligvis stengt! Det er ikke bra.
Jeg finner ingen informasjon om dette på nettet. Det er for sent å ringe noen. Morgenen etter, når Bymiljøetatens kundetelefon åpner klokka ti, får jeg tak i en kundebehandler. Hun tror toalettene er stengt for sesongen, men lover å sende en “hastemelding” videre.
Hvor raskt går en slik hastemelding gjennom kommunen?
Jeg håper raskere enn 45 timer. Det er tiden til løperne ankommer.
Fredag 24. oktober, kl 13:00 - 19 timer til start
Johannes og jeg går inn på Kiwi Tonsenhagen for å hente maten jeg har bestilt. Snart fyller vi fire handlevogner med farris, cola, potetgull, lomper, wienerpølser, spekepølser, seigmenn, saltsild, sjokolade, sitronkake, appelsiner – og bananer. Mange bananer.
Jeg har beregnet at hver løper spiser en halv banan på hver av de tre stasjonene. Det blir 150 bananer. Det er rikelig, kanskje for rikelig, tenker jeg mens banankassene tårner seg opp.
Vi må fordele alt i åtte store plastbokser slik at maten overlever både transport og været. Vi finner en rolig krok ved inngangen. Men vi er ikke klar over at Tonsenhagen skole nettopp har sluppet alle barna løs for helga. Plutselig står det en hel flokk rundt oss.
- Hva er alt det godteriet til?
- Hvem skal få det?
- Oj, så mye potegull!
- Hva må vi gjøre for få seigmenn?
Barna får en lynrask innføring i hva ultraløp er, og at dette er til de som løper det. Barna fortsetter til smågodthylla lenger inn i butikken. Vi, og våre seigmenn, er trygge.
Vi frakter maten hjem til blokka mi, gjemmer den under en trapp, og kjører videre til Norsk Friluftsliv for å hente telt og presenninger.
Deretter drar vi til Frysja for en siste befaring. Regnet har vært massivt, men startområdet er fortsatt tørt nok, og jorda drenerer godt. Akerselva er stor, men rolig på vår side.
Toalettene? Fortsatt kun én grønn lampe. Bymiljøetatens hastemelding har ikke nådd frem.
Enda. Et syltynt håp er at kommunen har dette under kontroll, og utvider kapasiteten neste dag.
Lørdag 25. oktober, kl. 06:35 - 85 minutter til start
Tilbake til løpsdagen. Vi runder svingen mot startområdet. Jeg ser toalettene. Fire dører. Fire røde lys! Ikke ett eneste toalett åpent. Det er krise. Da må det jo være slik at de har nattestengt og åpner kl sju, tenker jeg i lett panikk.
Men akkurat nå må vi prioritere partyteltene. Askild Vatnbakk Larsen dukker også opp. Vi får opp tak, bord, PC og en batterilampe. Så, allerede klokka sju, kommer den første løperen for å registrere seg. Men hvor er Johannes – og startnumrene?
Fem minutter senere kommer han med dem under armen. Alle 100 er håndskrevet på vanntett papir fra en notatblokk. Samtidig dukker Patrick Stangbye opp for å hjelpe. Vi er klare.
Løperne strømmer på. Køen foran toalettene vokser. Jeg forklarer situasjonen. En deltaker ser på meg med et blikk som sier alt: “Dette må du fikse.”
Askild kommer forbi.
«Jeg kan ta med grupper bort til jobben vår så de får gått på do,» sier han.
Dokøen letter nesten fysisk.
Ti minutter senere er køen der igjen. Og så skjer det noe uventet: Handicaptoalettet viser seg å ha en beboer. En utenlandsk uteligger i elektrisk rullestol kommer plutselig rullende ut – med hele bagasjen sin. Han har overnattet der.
Når han forlater toalettet, har vår dokapasitet økt fra null til to. Starten utsettes fem minutter for å få tilbake den siste gruppen som Askild sendte til kontoret.
Oslomarkas breieste startfelt: 79 løpere og én border collie er klare. I fjor startet 50. Vi har altså rekorddeltakelse, til tross for rundt 20 DNS (did not start). Foto: Johannes Rummelhoff
Våre frivillige hjelpere Patrick, Askild og Jasemin stiller seg opp ved et bygg 150 meter fra start. De skal forhindre kollisjon mellom løpere og tilfeldige forbipasserende som lufter hunden sin på morrakvisten.
Vi har ikke lydanlegg, så jeg drar frem min iPhone 13 mini, skrur opp volumet og setter på Conquest of Paradise. Noen av løperne får slik med seg tonene til Vangelis, låten som gir deg gåsehud under starten på UTMB i Chamonix.
Vi teller ned fra ti. Løperne jubler og legger i vei.
Noen debuterer på ultraløp. Andre jager pallplasser. Alle skal gjennom et vått, slitsomt og gøyalt eventyr – og de har allerede slått sofamonsteret, nerver, sykdom og annet som kunne stoppet dem.
Et ultraløp på sti handler først og fremst om å fullføre. For å klare det må du stå imot lysten til å gi opp. Støtte underveis fra blide frivillige med snacks hjelper.
Bilder fra starten
Alle foto: Johannes Rummelhoff
Kapittel 2: Tre innblikk fra skogen
En usikkerhet for løpet var hvordan fremkommeligheten var etter uværet Amy med tanke på trefall. Testløpere meldte inn i forkant at det var greit, og en som heter Ulrik var en av dem som bidro til å rydde stien. Her er Markus Ola Granheim og Hanna Svennevik underveis i løpet. Foto: Daniel Green
Felix Röhrs i front hadde fått sin venn Oliver Wrzeszcz til å reise fra Tyskland for å delta i løpet. De navigerte ved hjelp av lydsignaler fra GPX-filen på mobilen. Foto: Pål Oskar Engen
Mari B. Dahl med dagens høyeste hopp ved Isdammen. I bakgrunnen Audun Solli og Martin Fredheim. Foto: Simon Björnholm
Kapittel 3: Løpets 18 frivillige
Har du noen gang tenkt over hvor mye frivillige betyr for opplevelsen din i et løp? I USA finnes det løp der du må stille som frivillig senere for å få delta som løper. Det sier noe om hvor viktig innsatsen er. Som frivillig vil du også kjenne at det føles godt å gjøre noe for andre.
For at det skal være kjekt å være frivillig – og ikke bare slit – må det være nok folk. Derfor ble jeg oppriktig glad da hele 18 frivillige etter hvert sa ja til å hjelpe til på Lillomarka Rundt. Tre stasjonsmestere kom innom meg dagen før løpet og hentet kassene med mat og drikke til sine stasjoner. Det gjorde at Johannes og jeg slapp å kjøre alt sammen ut på løpsdagen.
Eirik Jansson Haverstad spilte også i år en viktig rolle: Han kodet et Google Sheets-ark slik at vi kunne registrere mellomtider og sluttider med et enkelt klikk på mobilen. En detalj som utgjør en avgjørende forskjell for sikkerheten, og for gjennomføringen.
Rotnes stasjon, Nittedal
Distanse i løpet: 16,7 km
Frivillige: Ole-Andreas Kavli, Solveig Nyaas Kjæve, Mats Fremmerlid og Per Arne Ferner
Servering: Bananer, Farris, appelsinbåter, sjokolade, saltsild, seigmenn og potetgull
Første løper på stasjon: kl 09:41
Siste løper på stasjon: kl 11:16
På Rotnes i Nittedal har Ole-Andreas, Mats, Solveig og Per Arne rigget til en matstasjon ved en grillhytte. Ved siden av dem er en stasjon for et rulleskirenn for barn, og barna som deltar der er visstnok veldig nysgjerrig på alt godteriet denne gjengen har på sin stasjon. Foto: Ole-Andreas Kavli
“Lillomarka rundt er et veldig unikt løp der du føler deg enormt inkludert, både som løper og som frivillig. Litt som en felles dugnad med mål om å skape best mulig stemning gjennom 50 km med smal sti i Lillomarka - der både arrangører, de frivillige og løperne stiller opp!”
De frivillige ved Rotnes er alle erfarne løpere og med i Stirsdagsmiljøet. Deres erfaringer gjør at løperne får ypperlig service når de kommer. Foto: Solveig Nyaas Kjæve
Steinbruvann stasjon, Grorud
Distanse: 33,5 km ut i løypa
Frivillige: Rudi Placht, Simen Angell og Øyvind Bryhn Pettersen
Servering: Banan, Farris, Cola, vann, Bertas sitronkake, spekepølser, appelsinbåter, sjokolade, saltsild, seigmenn og potetgull
Første løper på stasjon: kl 11:18
Siste løper på stasjon: kl 15:16
Rudi har masse erfaring som frivillig i løp. Han dro opp til Steinbruvann kvelden før for å sjekke området, og fant en god plassering til tarpen. På morgenen bar Simen, Øyvind og Rudi opp fire 20 liters dunker med vann slik at alle kunne få fylle softflaskene sine.
De tre frivillige Øyvind Bryhn Pettersen, Simen Angell og Rudi Placht tilbyr vann, cola, farris og masse andre godsaker ved Steinbruvann. Foto: Daniel Green
“Det var topp stemning på matstasjonen ved Steinbruvann. Regnet uteble, og de fleste kom forbi i godt driv og humør. De som så litt slitne ut fikk raskt et løft etter påfyll fra buffeten med både søtt, salt og surt. Tre måtte dessverre kaste inn håndkleet på grunn av skader, men resten fortsatte videre med nye krefter mot neste stasjon.”
Isdammen stasjon, Årvoll
Distanse: 43,5 km ut i løypa
Frivillige: Silje Bjøru, Christina Kolbu, Vemund Dahle og Simon Björnholm og hans datter Vera
Servering: Siljes hjemmelagde kanelboller, banan, Farris, Cola, vann, spekepølser, appelsinbåter, sjokolade, saltsild, seigmenn og potetgull
Første løper på stasjon: kl 12:14
Siste løper på stasjon: kl 17:29
Simon, Vera og Christina stilte som frivillige på Isdammen for andre året på rad.
Silje, Christina og Vera, dattera til Simon, på Isdammen stasjon. Foto: Simon Björnholm
“Det var veldig hyggelig å være frivillig. Alle løperne var så positive og mange slo gjerne av en liten prat før de løp videre. Vi lagde også noen motivasjonslapper de kunne ta hvis de ønsket, noe som virket positivt på de fleste.”
Knut André Vold og Vetle Elvebakken holder følge ved passering Isdammen. Frivillig Vemund i bakgrunnen registrerer mellomtider. Foto: Simon Björnholm
Start og mål på Frysja
Distanse: 0 og 51 km
Frivillige hele dagen: Johannes Rummelhoff, Bjørnar Eidsmo og Olivier Perraud
Frivillige på start: Askild Vatnbakk Larsen, Patrick Stangbye og Jasemin Folvik
Servering: Johannes sine pølser i lompe varmet med primus, No Worries alkoholfritt øl (takk for spons Lervig), Oliviers hjemmebakte boller, Maris brownies med Laban og Smash, Farris, Cola, vann, banan, spekepølser, appelsinbåter, sjokolade, saltsild, seigmenn og potetgull
Første løper på plass: kl 07:00
Siste løper i mål: kl 19:43
Fra venstre Bjørnar Eidsmo, løpsleder og sidesporets ansikt utad, Johannes Rummelhoff, løpsleder 2, fotograf, rutebygger, pølsekoker, Stirsdagsgründer og Lillomarka Rundt oppfinner og Olivier Perraud, bollebaker, bagasjevakt, dorullansvarlig og sentral frivillig hjelper for andre året på rad.
Kapittel 4: Vinnerne av Lillomarka Rundt 2025
Beste menn
Etter fire timer og et kvarter tikker den første registreringen inn på Isdammen-stasjonen ved 43,5 km. Det er Elia Thorvik. Han har da rundt sju kilometer igjen til mål. Bak ham jager Danny Smith og Julius Strömberg, bare noen minutter etter og tett sammen. Det gjør stemningen i målområdet slik den var på 5-mila i gamle dager: Du vet at noen snart kommer ut av skogen, men ikke når.
Og så skjer det. En halvtime senere ser jeg en skikkelse bevege seg raskt langs elva.
– Der er første løper! Heia, Elia! roper jeg.
Johannes reagerer umiddelbart. Han får opp kameraet, tar et avstandsbilde, og spurter mot Elia for å sikre flere blinkskudd.
Elia krysser målstreken, kaster seg ned i det våte gresset og blir liggende. Han har gitt alt. Et øyeblikk senere dukker en hund han tydeligvis kjenner opp, og sleiker ham omsorgsfullt i øret. Det er vanskelig å si hvem av dem som er mest fornøyd.
Åtte minutter senere suser Danny Smith inn i mål, og bare 29 sekunder bak ham er Julius Z. Strömgren. Det ble en tett og imponerende kamp om pallen.
Elia Thorvik på vei inn til seier i sitt første ultraløp. Foto: Johannes Rummelhoff
En supporthund kommer for å gratulere Elia. Foto: Johannes Rummelhoff
Pallen menn fra venstre: Danny Smith, 2. plass, Elia Thorvik, 1. plass og Julius Z. Strömgren, 3. plass. Foto: Johannes Rummelhoff
Topp 10 menn
Elia Thorvik, Kjelsås IL, 04:57:03
Danny Smith, 05:05:24
Julius Z. Strömberg, Stigforeningen, 05:05:53
Ole Loftesnes, Isfjorden IL, 05:23:18
Thorkild Schrumpf, 05:24:56
Njål Anderssen, 05:27:00
Knut André Vold, Stirsdag, 05:53:09
Vetle Elvebakken, 05:53:33
Martin Fredheim, Sidespor løpeklubb, 05:56:14
Audun Solli, Sidespor løpeklubb, 05:56:46
Beste damer
Vinner, Mari B. Dahl, løper over målstreken sammen med Audun Solli på i underkant av seks timer. Foto: Johannes Rummelhoff
En halvtime etter Mari kommer Emilie Buset og Linn Klokkhammer sammen til mål. Det var Emilie som loset dem begge gjennom løypa, og 2. plassen gikk til henne. Foto: Johannes Rummelhoff
Pallen damer fra venstre: Emilie Buset, 2. plass, Mari B. Dahl 1. plass og Linn Klokkhammer, 3. plass. Foto: Johannes Rummelhoff
Topp 10 damer
Mari B. Dahl, 05:56:57
Emilie Buset, 06:25:54
Linn Klokkhammer, 06:25:55
Helle Svare Lorentzen, 06:30:35
Vilde Bertelsen,Romerike Ultraløperklubb, 06:54:17
Sidsel Mohn, Vestfold Ultraløper klubb, 07:11:54
Martine Austad Langberg, 07:20:36
Ira-Linn Grøntvedt, 07:53:26
Hanne Husebø, 08:02:51
Hanna Svennevik, 08:03:32
Beste hund
Raskeste på fire bein: Rex på tiden 06:54:02 (sammen med Kim Norgård). Foto: Johannes Rummelhoff
Premier til de tobeinte var forstørret fotografi fra Lillomarka av Johannes Rummelhoff og Villbrygg Skog 03 botanisk drikke, og til den firbeinte i hundeklassen vanket det spekepølse.
Resultater Lillomarka Rundt 2025
Kapittel 5: Sitater fra løpere på Strava
“Ååh, for en herlig tur. Nydelig løype, nydelige folk på matstasjonene, nydelige folk i løypa, nydelige arrangører, nydelig vær! Tok min sedvanlige rolle som jukeboks og veiviser/misviser ✌️ Litt sleipt i skauen, men det er mye glede i gjørme!”
“Livets første ultra! Fantastisk support underveis, både av frivillige og verdens beste familie😊”
“For en fantastisk fin rundtur! Turen tok oss til bortgjemte og fantastiske flytstier dypt inni magiske troll- og moseskoger. Gjørmefest uten like og stort preg av Amy. Alle datt minst én gang, flat out, noen med beina over hodet. Stor shout out til frivilligheten som varter opp med god mat og godt humør på aid stations. Må gjentas, og vil sterkt anbefale løpet!”
“Det koseligste løpet jeg vet om 😍”
“Tenk å oppleve så fin natur med så bra folk! Glitrende arrangert løp med topp frivillige 👌”
“Fantastisk arrangement - Jeg tar av meg hatten! Fine folk og god stemning på aid stations og ved start/mål 🙌”
Kapittel 7: Bilder i målområdet av fotograf Johannes Rummelhoff
På mobil? Snu den og se bedre.
Alle bildene fra Johannes Rummelhoff (Google photo)
Bilder delt av frivillige og løpere (Google photo)
Epilog
All innsatsen med å arrangere løp er verdt det når vi ser hvordan både løpere og frivillige får en fin opplevelse. Det er også fint å se hvordan alle støtter hverandre i et slikt løp. Det ble ingen alvorlige skader, bare skrubbsår som vi hørte om. Det var en lettelse.
Stor takk til alle som vippset en ekstra slant i etterkant så vi kom i balanse etter at budsjettet sprakk.
Ellers dukket det opp en bra gjeng på afterrun på Brygg. Noen var mer slitne enn andre, men smilene var like brede langs hele bordrekka.
I 2024 ble afterrun avsluttet med håndbak med en ansatt på en kebabsjappe i Trondheimsveien. Det ble ikke gjentatt denne gang. Det ble derimot Mario Kart og shuffelboard på Tilt, og en kebab uten håndbak før vi satte kursen hjem til en god natts søvn.
I 2026 kan det være at starten flyttes tilbake til Langsetløkka. En forutsetning er da at vi får låne klubbhuset som er der. Hvis en ny runde fra Frysja skal gjøres, vil vi forsikre oss om at toalettene der er åpne.
Artikler om Lillomarka Rundt
Lillomarka Rundt - Johannes sin beretning fra turen i 2017 (oslosti.no)
Lillomarka Rundt gjøre løpere til ultraløpere - den første konkurransen i 2019 (sidespor.no)
