Lillomarka Rundt gjør løpere til ultraløpere
LØPSLEDER: Johannes Rummelhoff arrangerer i 2019 løp for første gang på stiene som er hans hjerte nærmest. Foto: Audun Bugge
Har du kjent på drømmen om å mestre et ultraløp? Lillomarka Rundt i Oslo er da et godt valg. Grip muligheten om du får anledning til å delta i dette joviale og sagnomsuste løpet. Her får du historien fra første gang det ble arrangert som en konkurranse.
Tekst: Bjørnar Eidsmo
Påmelding Lillomarka Rundt 2022 (rippel.run)
Det hele starter høsten 2017. Johannes Rummelhoff tar med seg undertegnede, Erika Wollner, Hans Kristian Smedsrød og Gildwen Le Ferrec fra løpegruppa Sky Blazers til skogs. Dagens mål er å “runde Lillomarka”. Ruta Johannes har designet er på oppunder 50 km. Den leder oss til bortgjemte stier, fine koller og glitrende tjern. Erika, Johannes og jeg fullfører hele runden. Turen blir gjentatt året etter. Hos Johannes vokser nå ideen frem om å arrangere en helt ny konkurranse.
- Denne runden gir en sabla fin naturopplevelse i nærmarka. Jeg tenkte dette kunne være et fint lavterskelløp og en god førstegangsultra, forteller løpsleder Johannes Rummelhoff. Han har selv løpt lange konkurranser i mange år, og stortrives i Lillomarka.
Nå hadde han også en annen motivasjon for å ta steget fra deltaker til arrangør.
- Jeg ville se hvor bra vi kunne lage et løp som ikke kostet noe for deltakerne, sier Johannes.
Dermed ble det satt igang dugnad for å bake boller og kaker. Spons av alkoholfritt øl og nykvernet kaffe ble fikset. Løypa ble merket med nedbrytbare bånd.
Starten er satt til å gå kl 7 lørdag morgen 19. oktober 2019. I forkant av løpsdagen regner det i ett kjør. Mer nedbør er meldt. Ville det dukke opp noen?
“Verden hadde vært bedre hvis alle løp hadde hatt sitronkake, øl, kaffe og så hyggelige folk på matstasjonene. ”
LANGSETLØKKA: Arrangør Johannes Rummelhoff (i midten) og Rebecca Dunham (til venstre) delte ut håndskrevne startnummer til deltakerne. Foto: Remy Eik.
Kollehopping
Johannes kan puste lettet ut. Nesten 50 løpere dukker opp. Tre minutter før starten går kommer Henriette Lund med gjærbakst til en av matstasjonene. Hun skal også delta. Noen tar ansvar for bakevarene. Henriette rekker akkurat å gjøre seg klar før vi løper inn i mørket.
Sola har altså ikke stått opp enda. Vi har hodelykter, men de blå merkene ruta er merket med er vanskelig å se.
Det er tredje gang jeg løper ruta til Lillomarka Rundt. Dermed har jeg en fordel. Likevel, etter kollen Kampen, er det et mylder av stier. Jeg kan ikke se på klokka når jeg raser ned bakken, og husker ikke akkurat hvilken sti som gjelder. Ved Lille Gryta løper vi som en saueflokk gjennom terrenget. Da er det greit å vite retningen. Snart er vi på sporet igjen. Noen har tydeligvis ikke lastet ned ruta på klokka, og løper helt feil. De vil dukke opp igjen etterhvert.
Min plan er å ha en morsom og sosial dag i marka sammen med andre stiløpere. Jeg har i utgangspunktet ingen ambisjoner. Dermed er det hyggelig at både Inger Aaberg, Erika Wollner og Fredrik Smith slår følge i tempoet jeg holder. Erika har også løpt ruta to ganger før.
Etter tjernet Lille Gryta løper vi over favoritten Grytlihøgda. Det lysner. Lyktene skrus av. Snart er vi på vei over Barlindåsen i fint driv. Johannes sin rute er laget med kjærlighet for stien og marka. Nå har vi allerede vært på tre av Lillomarkas fineste koller for løping.
I et gruskryss, før stigningen mot Sinober, har Molly Bazilchuk og Audun Bugge matstasjon. De serverer oss hjemmelaget gjærbakst og nykvernet kaffe fra Maridalen brenneri. Det kjennes som en fantastisk luksus. Den gode ettersmaken fra kaffen blir med meg flere timer videre, og skal aldri bli glemt.
PRØVEKANINER: 49 deltakere stiller opp i eksperimentet klekket ut av Johannes Rummelhoff. Dette er sannsynligvis historiens første ultraløp innenfor Lillomarkas grenser. Foto: Remy Eik
“Å beregne dybder i dammene har jeg blitt ganske god til. Det er sjelden jeg løper rundt dem.”
TUNNELSYN: I den første timen av løpet var det mørkt. Foto: Remy Eik.
Audun Nystad Bugge serverer nykvernet kaffe fra Maridalen Brenneri. Eirik Jansson Haverstad har nettopp krysset Barlindåsen med Audun Amunddal i bakgrunn. Foto: Molly Bazilchuk
Fra markastua på Sinober bærer det ned til Nittedal. Deretter dreier kursen sørover, og opp til Lillomarkas høyeste punkt Brennberget. Erika faller fra i stigningen opp dit. Inger og Fredrik er fortsatt med når vi suser ned gjennom løvskogen til Sørskogen og fortsetter forbi det sjarmerende Kjulstjernet.
Etter Høyfjellet stanger vi i grustaket ved Bjønndalen bruk. Ruta går der tilbake inn i et ellevilt sidespor i tett skog utenfor sti. Videre løper vi opp til Røverkollen og ned til Steinbruvann. Der tar Christel Blunck og Felipe Hefler i mot oss med nydelig sitronkake og alkoholfritt øl.
RYDDEGUTTA: Frivillig innsats er avgjørende for å arrangere løp. Tyler Jones og Jørgen Gromstad holder seg bakerst og fjerner merkebånd fortløpende. Her har løpsleder Johannes hengt seg på for å få seg en kaffe på første matstasjon. Foto: Gildwen Le Ferrec
Merittert løper gjør comeback på ny distanse
En annen som har trosset dørstokkmila denne dagen er Sindre Buraas. Han er kjent for tidligere meritter på 5000 meter og i mange motbakkeløp. De siste årene kan du ha hørt han kommentere maraton og andre løp på TV. Eller kanskje du har deltatt på intervalltreningene han arrangarer på torsdager? Konkurranser lengre enn 21 km har han aldri løpt. Før nå.
- Jeg liker litt ekstreme ting, ekspedisjoner og å være i skogen. I sommer gikk jeg langt og fikk erfaring med det. Løp som Lillomarka Rundt appellerer til meg, sier Sindre.
Denne sesongen har han ukentlig blitt med når gjengen fra Sky Blazers er ute og løper i marka. Han var også med å finpusse ruta til Lillomarka Rundt.
- Jeg visste det kom til å bli slitsomt, men jeg var ikke redd for konkurranseaspektet. Planen var å ta det som en tur. Jeg avtalte med min løpevenn Patrick Stangbye å ikke løpe for hardt, sier Sindre.
Det våte stiene gjorde at han ikke fikk noe gratis.
- Jeg er vant med respons i underlaget. Her var det mangel på det. Det var sugende forhold, sier Sindre.
Han er ikke redd for regn, løp forsiktig og hadde ingen fall.
- Å beregne dybder i dammene har jeg blitt ganske god til. Det er sjelden jeg løper rundt dem.
Han forteller også at den lange distansen gav han en helt ny erfaring.
- Frem til Nittedal gikk det greit. Da vi skulle oppover derfra var jeg allerede sliten. Senere kom kreftene tilbake. Dette gikk i bølgedaler. Et slikt spenn av oppturer og nedturer har jeg ikke opplevd tidligere i et løp. Det var en fin følelse, sier Sindre.
Da Sindre og Patrick kommer til den siste matstasjonen ved Isdammen tar de seg en der kort pause. O-løperne Audun Amundal og Eirik Janson Haverstad er da på vei ned fra Årvollåsen 1-1,5 km unna. Dette har de to i teten ingen anelse om.
For å redusere risikoen for å bli tatt igjen forlater Sindre og Patrick likevel oasen de er i etter et par minutter. Forbi Trollvann, da det er rundt tre km igjen, får Sindre en luke til Patrick. Forspranget holder han helt til målgang på Langsetløkka. Sindres vinnertid i ultradebuten blir 4 timer og 52 minutter. Patrick Stangbye er bare ett minutt bak. Audun Amundal tar 3. plassen på tiden 5:04.
TO VÅTE KARER: Sindre og Patrick unner seg en rast på siste matstasjon. Foto: Remy Eik
La oss se hva som skjer lenger bak i løypa. Etter matstasjon to ved Steinbruvann løper Inger, Fredrik og jeg mot Aluntjern. Etappen byr på masse stimoro og dammer dype nok for svømming om du velger en utsatt linje. Det føles som et badeland. Fredrik har nå så vonde bein at han må roe tempoet og slipper taket. Inger holder følge med meg. Fra toppen av Årvollåsen kommer det endelig noen skikkelig nedoverbakker. Jeg drar på. Olav Holden dukker opp langs løypa og roper noen støttende ord. Han har en egen evne til å dukke opp på overraskende steder i marka.
Siste matstasjon er rett forbi Isdammen på Årvoll. Her har Remy Eik, Gildwen Le Ferrec og Hans Kristian Smedsrød satt opp en tarp med ly for regnet. Det er dessuten musikk og mer kaker der, samt flere andre som lager stemning. Digg! Nå gjelder det å kose seg litt, men ikke for lenge. Jeg blir gira på å få opp dampen til mål, og setter igang igjen opp til Skyteåsen. Da vi når bakkene opp til Grefsenkollen forsvinner Inger etterhvert bak meg. Nå er jeg alene.
Jeg tar igjen to løpere. Fra Trollvann følger jeg den velkjente Stirsdagsløypa noen kilometer. Denne stien kjenner jeg like godt som stua mi. Det er kun fire km til mål og jeg setter opp så høy fart jeg tenker er forsvarlig. Snart er jeg tilbake på en skogsvei vi løp på for noen timer siden. I et kryss der flere grusveier møtes, står en forvirret deltaker.
- Vet du hvor vi skal?, spør han.
- Ja, sier jeg.
Konkurranseinstinktet er nå i full beredskap. Jeg er veldig lite klar for å bli presset av en konkurrent som trenger navigeringshjelp nå, for så å slå meg på målstreken.
- Hvor langt er det til mål?, spør han.
Jeg vet godt at det bare er ca 1,5 km igjen, men har ikke lyst å røpe det. Svaret mitt blir noe ullent. Jeg har lyst å slå han, og nå er min kunnskap om løypa en liten fordel. Spørsmålet er hvor mye krefter han har igjen. Selv har jeg ikke mye å gå på.
- Hvordan er formen?, spør han videre.
Jeg mumler igjen, og forsøker å riste han av meg opp en stigning. Det går ikke.
Da det bare er 100 meter med nedoverbakke til mål kjenner min konkurrent seg igjen. Har han noen ekstra krefter tro? Å, nei. Han rykker. Jeg har ikke sjans, og må la han gå.
Erik Bengtsson tar en velfortjent 6. plass. Siden løpsansvarlig Johannes kun registrerer minutter og ikke sekunder ender vi opp med lik sluttid. Slike oppgjør er gjerne fryktelig slitsomme, men også noe av det som gjør konkurranser gøy. Jeg tar kontakt med Erik i mål, unnskylder meg for at jeg svarte han så dårlig og forklarer hvorfor.
- Null stress, sier Erik og smiler.
Oppmuntring underveis gav et løft
En som løper ultraløp for første gang denne dagen er Marianne Bakken.
- Å klare nye distanser gir en utrolig mestringsfølelse. Jeg er egentlig en orienteringsløper, men har lenge hatt lyst til å prøve ultraløp. Lillomarka Rundt så ut som en flott tur med spennende terreng, sier Marianne om sin motivasjon for å delta.
Hun forteller at hun kavet litt i begynnelsen på grunn av alt vannet på stiene.
- Løpet var tøft. Det ble litt bading underveis. Jeg var uti en bekk et sted på alle fire, forteller hun.
Etterhvert kom hun inn i en god flyt.
- Det var alltid en ny kolle, eller et nytt sted jeg kunne motivere meg til å passere.
Matstasjonen etter 30 km ved Steinbruvann syns hun var spesielt fin å komme til.
- Boller og oppmuntring der gav meg ny energi. I tillegg visste jeg at hver meter derfra kom til å være distansepers. Det var veldig motiverende.
Tilbake på Langsetløkka var det dessuten noen som ventet på henne.
- Det var veldig stort å møte mannen min i mål og føle at jeg hadde hadde overgått meg selv. Jeg er glad jeg ble med. Det var gøy å løpe så langt og det gav mersmak, sier Marianne.
KLAR FOR BOLLE: Marianne Bakken ankommer matstasjonen på Isdammen. Foto: Remy Eik
Beste kvinne likte løypa godt
Inger Aaberg har hatt en god sesong i 2019 med pallplasseringer på både Dobbeltravern, Popup Lillo Trail og Ivar Formoes Minneløp. Hun syns stemningen er skikkelig god under Lillomarka Rundt.
- Verden hadde vært et bedre sted hvis alle løp hadde hatt sitronkake, øl, kaffe og så hyggelige folk på matstasjonene, sier Inger.
Hun likte å løpe sammen med andre nesten hele løpet.
- Det har jeg ikke pleid å gjøre, men det var hyggelig. Løypa var dessuten fin og variert med noen skikkelige perler. Forholdene var våte, men det gjorde ingenting for min del, oppsummerer hun.
Vinnertiden hennes ble 5 timer og 52 minutter. Erika Wollner kom på 2. plass med tiden 6:21, ett minutt før Henriette Lund på 3. plass.
BESTE KVINNE: Inger Aaberg mestrer glatte og tekniske stier meget godt. Foto: Remy Eik
LILLOVENN: Erika Wollner er en av to som har fullført hele Lillomarka Rundt alle tre år. De to første årene var det tur, nå var det konkurranse. Hun kommer i mål på 2. plass. Foto: Remy Eik
ERFAREN: Henriette Lund er blitt en erfaren ultraløper denne sesongen med deltakelse i både Lofoten Ultra Trail og Xreid Voss-Bergen. Her ruller hun ned fra Barlindåsen. Hun blir tredje beste kvinne. Foto: Gildwen Le Ferrec.
DEBUTANT: Fredrik Smith fullføreR sitt første ultraløp og får niende beste tid. Foto: Gildwen Le Ferrec
STASJONSKOS: Mange unnet seg litt ekstra tid på de joviale stasjonene. Foto: Remy Eik
OASE: Når du løper i regnet en hel dag er det fint med en stopp under en tarpduk. Her er det Marie Bakken og Linn Aanesland som har funnet ly. Foto: Gildwen Le Ferrec
DOKUMENTASJON: Gildwen Le Ferrec (t.h.) intervjues av Hans Kristian Smedsrød mens de venter på flere løpere. Foto: Remy Eik
TRENINGSTUR: Da alle hadde passert matstasjonen til Molly Bazilchuck (til høyre) ble hun med Shanga Balendran (midten) og Anna Sørlie (til venstre) på en treningstur. Her dukker de opp i målområdet. I bakgrunnen filmer Askild Vatnbakk Larsen. Foto: Audun Bugge
Imponert og takknemlig løpsleder
Som arrangør så Johannes at uten en hel bråte med gode hjelpere så hadde han ikke kommet noen vei.
- Jeg er så heldig å ha veldig mange rundt meg som vil hjelpe. Det var helt uvurderlig, sier han.
En av de frivillige fra Sky Blazers var Remy Eik.
- Vi hadde en nydelig camp ved Isdammen, til tross for at vi måtte vasse i gjørme hele dagen. Enkelte løpere sa at å komme til oss var som å komme til en fest. Et par gutter synes det var svært tungt å måtte forlate campen da de der hadde både tak over hodet, bananbrød og seigmenn tilgjengelig. Vi fikk de i gang igjen og puffa de opp kneika før Grefsenkollen, sier Remy.
Johannes mener forholdene var ekstremt krevende.
- Stien var på sitt tyngste på lørdag, men alle kom til mål med et smil. Naturnærværet og mestringsfølelsen til alle som løp ga meg den største løpsopplevelsen jeg noen gang har hatt. Og jeg er utrolig imponert over at 47 av 49 deltagere kom hele veien rundt Lillomarka, sier Johannes.
Fakta om Lillomarka Rundt
Ruta går på blåsti og umerket sti i Lillomarka og er designet av Johannes Rummelhoff
Start og mål på Langsettløkka på Kjelsås i Oslo
Ruta er innom kollene Kampen, Grytliåsen, Barlindåsen, Brennberget, Røverkollen, Årvollåsen og Grefsenkollen
Distanse: 47 km
Stigning: 1600 meter
Arrangert som tur for første gang i 2017
Første prøveløp i 2019
For å gi stiløpere noe gøy å gjøre ble ruta en del av Lilo Blaze Cup (rippel.run) under nedstengning grunnet korona i 2020 og 2021. Selve konkurransen på høsten ble avlyst i siste liten grunnet hensyn til smittevern. Høsten 2021 ble konkurransen igjen arrangert.
Deltakelse i løpet er gratis. Arrangørene har noen tusen kr i utgifter så det legges til rette for frivillig VIPPS-støtte.
Arrangør: Johannes Rummelhoff sammen med løpegruppa Sky Blazers
Johannes sin rutebeskrivelse av Lillomarka Rundt fra Oslosti.no
PALLEN HERRER 2019: Fra venstre: Audun Amundal (3. plass), Sindre Buraas (1. plass) og Patrick Stangbye (2. plass). Foto: Audun Bugge.
Denne historien ble opprinnelig skrevet for kondis.no i oktober 2019. I mars 2022 ble den republisert på sidespor.no med ny og redigert tekst.
